Norsk rødt fe (NRF)

De særnorske storferasene er i stor grad borte i norske besetninger til fordel for NRF-dyr. Dette er en blandingsrase som er avlet frem bl. a. på grunnlag av rødt trønderfe og rødt kollet østlandsfe. Utviklingen av rasen har vært styrt av næringspolitiske hensyn, ikke minst høy melkeproduksjon. I NRF har man fått frem en rase som produserer både melk og kjøtt. Det har vært mulig å optimalisere rasen på denne måten på grunn av norske importrestriksjoner på kjøtt.

Mens dyr i kjøttproduksjon i andre land gjerne slaktes når de er 1 til 2 år, mens kjøttkvaliteten er på sitt beste, brukes NRF i melkeproduksjon i 4 til 6 år før dyrene går til slakt. I Norge har vi derfor en særegen kjøttkvalitet som er gitt navnet ”storfekjøtt”. Svært mye av dette er kjøtt fra melkekuer. I mange andre land kommer kjøtt til konsum fra egne kjøttproduserende raser. Dette kalles gjerne oksekjøtt.

GENERELT

Storfe (Bos taurus) kalles også kveg og tamfe. Det latinske navnet betegner partåede hovdyr av oksefamilien. Hovene er delt og kalles klover. Dyrene har to klover og to biklover. (Småfe er en fellesbetegnelse for sau og geit).

Storfe er drøvtyggende plateetere med fire mager. De mangler fortenner i overkjeven. De fire magene kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker.

Storfehannen kalles okse eller stut. Hunnen kalles kvige eller ku. Kvige betegner hunnen fra 1-årsalder til første kalving. Drektighetstiden er fra 267 til 300 døgn. Avkommet kalles kalv frem til de er ca 1 år gamle.